Tusen dager - Spørsmål og svar

Spørsmål og svar

Hvem er soldaten på omslagsbildet?

Svar: Som det framgår i boka er det en ukjent norsk brigadist. Vi fant bildet i et fotoalbum arkivert i Arbetarrörelsens arkiv i Stockholm sommeren 2006. Albumet var et av flere i arkivet som tilhørte en svensk Spania-kjemper, Gösta «Göken» Andersson. Under bildet sto det kun to ord: «En norrmann». På de neste sidene i albumet var det flere fotografier som Andersson tok ved Madrid i den samme perioden, sommeren 1937. På et av de andre bildene fant vi igjen den samme ukjente nordmannen, sammen med to navngitte svenske brigadister.
Også dette bildet er med i vår bok. Vi har en mistanke om hvem denne nordmannen var, men har ikke fått bekreftet det 100 %, og derfor er det rett som det står, at det inntil videre er en «ukjent nordmann».

Hvordan kan to med så ulik bakgrunn – og kanskje ståsted – samarbeide om en bok om en krig med såvidt klare politiske dimensjoner?

Svar: Politisk kan en av oss utvilsomt beskrives som tilhørende på venstresiden, mens den andre vel kan få merkelappen «borgelig». Borgerkrigen i Spania i sin tid hadde klare politiske under- og overtoner, og det var splittelse både i og mellom partiene. Når det gjelder vår tilnærming til borgerkrigen i Spania har vi sammenfallende syn på såvel konfliktens bakgrunn som følgene av krigen. Ingen krig vil være «svart-hvitt», der den ene siden er uskyldsren og uskyldig og den andre part står for all grusomheten. Det gjelder selvsagt ikke krigen i Spania. Den spanske republikken og venstresiden gjorde utvilsomt en hel del feil, og sannheten var at ikke alle som støttet opprøret var fascister. Men opprørernes seier innebar nærmere førti års diktatur i Spania. Ettersom begge forfatterne deler begeistringen for demokratiet som styreform har man hatt samme tilnærming til krigen i Spania.

Dere bor i hhv. Oslo og Trondheim. Hvilken arbeidsform har dere valgt i skrivingen?

Svar: I løpet av de fire-fem årene vi har arbeidet med boka har vi hatt et stort antall arbeidshelger der vi har skrevet og drøftet tekst. Flere av dem i Trondheim og Oslo, samt en langhelg på idylliske Stokkøya på Trøndelagskysten. Vi har således skrevet en hel del sammen, samt noe hver for oss, som vi deretter har skrevet sammen og tilpasset språklig for å sikre enhetlig språk. Vi opparbeidet et «Masterdokument» på flere tusen sider med momenter, poenger, daterte sitater og ting vi mente var relevant for vårt arbeid. En hel del av den informasjonen ble funnet for uvesentlig eller ikke relevant for den tråden vi ønsket i teksten. Hele dette dokumentet vil vi gi til Arbeiderbevegelsens arkiv, slik at andre kanskje kan gjøre seg nytte av våre funn. Våren 2005 tilbrakte vi nærmere to måneder ved Arbeiderbevegelsens arkiv på Youngstorget i Oslo. Det var den eneste perioden da en av oss hadde permisjon fra jobben. Ellers har arbeidet vært «overskuddsfenomen» tidsmessig. En måneds tid i 2006 reiste vi veldig mye til arkiver utenlands. E-post har vært helt avgjørende. Vi har sendt hverandre tusener av eposter, i perioder mer enn femti mailer per dag. Vi har arbeidet svært tett etter konsensusprinsippet, der begge skal stå inne for alt som blir stående – og begge har hatt vetorett. Med tanke på vår noe ulike alder og bakgrunn har det vært forbløffende få realdiskusjoner mht. innhold.

Hva har vært det mest krevende i arbeidet med boka?

Svar: Å velge bort. Det å forkaste eller radikalt kutte poenger og momenter, avsnitt og underkapitler som vi opprinnelig har ønsket å beholde har vært smertefullt. Det er sant som det sies at «killing the darlings» er viktig – men vanskelig.

Hva har vært den største overraskelsen?

Svar: Det har tatt mye lengre tid enn vi opprinnelig trodde. Da vi startet prosjektet tenkte vi det var mulig å ferdigstille boka innen 17. juli 2006 – 70-årsdagen for krigens utbrudd. Det viste seg at boka ble sluttført nokså nøyaktig tusen dager senere – sommeren 2009 – 70 år etter borgerkrigens avslutning.

Har aldersforskjellen vært et problem?

Svar: Nei. Tvert i mot har det vært en stor berikelse at vi har ulik bakgrunn og livserfaring. Den ene av oss er født i 1937, mens den spanske borgerkrigen pågikk – kort tid før det blodige Brunete-slaget nær Madrid tok til. Den andre er født i 1972.
Faktisk var det diktatur i Spania i hele perioden mellom 1937 – da om lag halve Spania var under Francos herredømme – og 1972 – tre år før den spanske diktatoren døde. Rent praktisk har aldersforskjellen medført noen diskusjoner om ordvalg og målformer, men vi har uten problem blitt enig om språket.

Hva har vært deres viktigste lærdommer?

Svar: Vi har fått inngående kjennskap til flere norske skjebner knyttet til den spanske borgerkrigen som var ukjent for oss idet prosjektet tok til. Det har også vært interessant å funne ut i hvor stor grad Spania-krigen påvirket norsk politikk og næringsliv i de tre årene den pågikk. Reisene til Spania i forbindelse med research har gitt verdifull innsikt i krigens gang samt krigens følger – og dagens debatt om «Guerra Civil Española» i Spania.