Tusen dager

Rolf Sæther og Jo Stein Moen undret seg begge over at det kun er skrevet to norske sakprosabøker om borgerkrigen siden 1945 (Ustvedt, 1975 og Myklebust/Årdal, 1982). De var enig om at det burde finnes noe mer tilgjengelig litteratur om det de anså som et sentralt emne i norsk historie.

I 2004, to år før 70-årsmarkeringen for utbruddet av den spanske borgerkrigen bestemte de seg for å gå i gang med et bokprosjekt, som skulle være ferdig til 17.juli 2006 – da det var 70 år siden krigen brøt ut. De begynte arbeidet med å systematisk samle inn stoff, gjennomføre bakgrunnssamtaler og intervjuer. Allerede i 2001 gjennomførte en av forfatterne et flere timer langt intervju med Haakon Lie, hjemme hos Lie på Ulvøya, der han fortalte om sin tid i Spania ved årsskiftet 1936/37.

Lie var blant de aller første norske som reiste til Spania under borgerkrigen. Hans oppdrag var av humanitær art, idet han reiste for å sikre at norske hjelpesendinger kom fram til Spania. Haakon Lie var den siste gjenlevende nordmann som var i Spania under borgerkrigen.

Forfatterne har reist gjennom store deler av landet, og oppsøkt sentrale slagmarker som Jarama, Brunete, Belchite og Ebro.

Arbeidet med å samle og systematisere stoff var langt mer omfattende og omstendelig enn de hadde trodd, og de var på langt nær ferdig med prosjektet sommeren 2006. På 70-årsdagen for borgerkrigens utbrudd befant de seg i New York City, der de møtte Moe Fishman – en av få gjenlevende amerikanske brigadister.

De møtte ham på Broadway – nærmere bestemt på kontoret til The Veterans of The Abraham Lincoln Brigade, og tilbrakte flere timer i den engasjerte Spania-kjemperens nærvær. Under lunsjen på en asiatisk restaurant (bildet nedenfor) fortalte Fishman om sin tid i Spania og hvordan han ble skutt i beinet ved Brunete i juli 1937. Han hadde fremdeles smerter i foten, 70 år senere. Møtet gjorde stort inntrykk på forfatterne. Det er snart ingen Spania-kjempere igjen i live, og mindre enn ett år etter at Sæther og Moen møtte Fishman, døde han.

Arbeidet med boka har brakt forfatterne til Spania flere ganger. De har reist gjennom store deler av landet, og oppsøkt sentrale slagmarker som Jarama, Brunete, Belchite og Ebro. Sæther og Moen har besøkt det tidligere svensk-norske sykehuset i Alcoy, som i dag huser en teknisk skole. De har også vært i general Francos meget spesielle og monumentale gravsted utenfor Madrid.

Gravsteinene og monumentene ved massegraven minner om at krigen fortsatt er et åpent sår i Spania.

Da de var i Teruel sommeren 2006, passerte de en nyåpnet massegrav i utkanten av byen. Grava inneholdt omlag femten ofre for Franco, og ble oppdaget og åpnet i forbindelse med utvikling av et næringsområde. Det gamle republikanske flagget vaiet over stedet, samt et monument med et sitat av den legendariske anarkistlederen Durruti, som falt ved Madrid under borgerkrigen. Gravsteinene og monumentene ved massegraven minner om at krigen fremdeles er et åpent sår i Spania.

I Brunete, som i dag er en rik, liten forstad til Madrid, oppdaget de til sin overraskelse flere Franco-monumenter. Såvel i rundkjøringer i byen, som på byens vakre torg, står fremdeles minnetavler og monumenter til minne om Francos “gloriøse seier” i slaget ved Brunete sommeren 1937. Selv om det er vedtatt en lov om hisorisk minne i Spania, som sier at Franco-monumenter skal tas ned, er det mange steder slik at lokale myndigheter er motstandere av å viske vekk minnene på en slik måte. Brunete er et slik sted, men det er trolig kun et tidsspørsmål før minnene om Franco også forsvinner fra Brunete.

Boka kom ut i 2009, nøyaktig 70 år etter at den spanske borgerkrigen sluttet.

Forfatterne har mottatt et stipend fra Institusjonen Fritt Ord.